Anna Sparre @ 4health.se

Appropå att man tycker att det saknas långa studier på lowcarb / LCHF: Förutom det faktum att evolutionens miljontas år borde vara bevis nog, så hittade jag via Annika Dahlqvist en artikel om 74-åriga Barry Groves som ätit lågkolhydratkost (“lavkarbo”) i 50 år. Och han ser verkligen ut att må bättre än de flesta i hans ålder. Faktum är att genomsnittslivslängden är 78 år för män (i Sverige, 75 år i UK och USA), men Barry ser ut att hålla betydligt längre än så.

En intervju med  Barry Groves gjordes i en norsk tidning. Länk till den långa artikeln hittar du längre ner, men jag har saxat och sammanfattat lite intressant innehåll nedan. Mina kortfattade sammanfattningar i fetstil och därunder saxat ur den norska texten:

Dagens kostråd förespråkar kolhydrater trots att det finns mänga bevis på att de ger insulinresistens och sjukdomar:

“- Dagens ernæringsråd er det absolutt motsatte av det kostholdet vi har utviklet oss med og følgelig er best tilpasset. Det er bare tre makronæringsstoffer: Karbohydrat, protein og fett. Bare to av disse er livsnødvendige, og karbohydrater er ikke et av dem. Likevel blir vi fortalt at vi bør basere alle måltider på karbohydrater. Det finnes massevis av holdepunkter for at karbohydrater er hovedårsaken til insulinresistens og dermed mange sykdommer.”

“- Karbohydrater er det eneste makronæringsstoffet som øker blodsukkeret, og derfor også insulinnivået. Den menneskelige organismen har flere hormoner som kan øke blodsukkeret i en krisesituasjon [adrenalin, noradrenalin, glukagon og veksthormon, fagred. anm.], men bare ett som kan redusere blodsukkernivået [insulin]. Dette er en indikasjon på at et høyt blodsukkernivå ikke kan ha vært et problem i vår evolusjonære fortid, noe som dernest betyr at karbohydratrike matvarer ikke var tilgjengelige.”

Matens innehåll av olika fettsyror (mättade och omättade) varierar med klimat. Det ostabila fleromättade fettet kan främja tillväxten av cancerceller [t.ex. om man intar stora mängder växtoljor, margariner etc]:

“Forholdet mellom de forskjellige fettsyrene i naturen er funnet å være avhengig av klimatiske forhold. For eksempel finnes det mest langkjedede flerumettede fettsyrer med lavt smeltepunkt i kaldtvannsfisk; mettede fettsyrer, som har langt høyere smeltepunkt, finnes i tropiske fettsorter som kokosfett og palmeolje. I naturen forekommer fett med blandinger av de ulike fettsyrene. Fett med en stor andel flerumettede fettsyrer er ustabilt ved høyere temperaturer, noe som gjør dem uegnet og giftige i varmblodige dyr.

“ulikhetene mellom de forskjellige fettypene er slående hvis man ser på deres virkninger på humane kreftceller. Flere studier har vist at mens enumettede fettsyrer beskytter og mettede fettsyrer er nøytrale, kan flerumettede fettsyrer både utløse og fremme veksten av kreft i tillegg til at det hemmer immunsystemet.”

Det finns inga bevis för att fiber är nödvändigt för hälsan. Fiber från vete kan t.o.m. skada tarmen:

” Før jordbruksrevolusjonen startet for 10 000 år siden, inntok våre forgjengere fiber fra frukt, grønnsaker, nøtter og urter, men ikke fra korn.”

“- Det finnes ingen holdepunkter for at inntak av plantefibre er nødvendig for god helse. I mange kulturer – masai, inuitt og andre – lever folk i god helse nesten uten å spise planter i det hele tatt. Når det er sagt, ser det ikke ut til at fiber fra frukt og grønnsaker har noen alvorlige helsevirkninger. Når det gjelder fiber fra hvete, dvs. kli, er det vist at det kan skade tarmslimhinnen og bl.a. øke risikoen for alvorlige tarmsykdommer som irritabel tykktarm og tykktarmskreft.”

Kanske har man kommit till slutsatsen att rött kött kan vara cancerframkallande för att det skyddande fettet skärs bort från köttet. Många bevis måste också ha bortsetts från:

“For å komme til konklusjonen at rødt kjøtt øker risikoen for tykk- og endetarmskreft, er det åpenbart at World Cancer Research Fund må ha utelatt mange studier som ikke viste noen økt risiko.”
“forfedrene til vår egen art og Homo sapiens spist rødt kjøtt siden tidenes morgen, mens kreft er en relativt ny sykdom. Konjugerte linolsyrer, kaprinsyre og laurinsyre, som alle finnes i animalsk fett, motvirker faktisk kreft. Det kan være et poeng at de holdepunktene man har funnet for at rødt kjøtt kan være forbundet med kreft, kommer fra USA – hvor folk skjærer bort fettet før de spiser det.”

“Under størstedelen av de siste to millioner årene har jorden opplevd en serie av istider. Med lange, kalde vintre og korte, kjølige sommere må våre forfedre ha spist relativt lite plantekost. Mest sannsynlig spiste de kjøtt eller var sultne …”

Det finns inga belägg för “5 om dagen” (frukt/grönsaker). Djur lever antingen på gräs eller kött, men de djur som är växtätare omvandlar kolhydraterna i gräs till fett i magen innan det upptas i djurets kropp:

“Tre studier publisert i dette århundret har sett nærmere på påstanden om «5 om dagen». Mens én av dem fant at to porsjoner i uka reduserte den relative forekomsten av hjertesykdom med 70 %, viste ingen av de andre noen effekter, og man fant liten eller ingen nytte av grønnsakinntaket når det gjaldt å motvirke kreft.”
“Noe vi bør være klar over, er at alle dyr i sitt naturlige habitat enten de lever på gress eller kjøtt, inntar mer enn 70 % av energiinntaket i form av mettet fett; resten er protein. Deres diett gir ingen karbohydrater i det hele tatt. Det er det samme for alle dyr, enten de beiter eller dreper dyr. Forklaringen er at karbohydratene i gress konverteres til fett i beitedyrenes mage, og det er fett som opptas i dyrenes kropp. Ulike menneskekulturer setter også fett over andre makronæringsstoffer. Det er bare oss som spiser “sunt”, som er kronisk syke.”

[om rotfrukten kassava /maniok] “Det er en uegnet matvare for mennesker ikke bare fordi den inneholder så mye stivelse, men også fordi den inneholder svært lite protein, fett og av mange vitaminer. Kassava kan også være giftig om den ikke kokes nok.”

” En nylig publisert undersøkelse fant signifikant hjernesvinn blant strenge vegetarianere.”

Angående debatten om mejeriprodukter så har bara magra mjölkprodukter har visat sig sjukdomsframkallande:

“- I likhet med rødt kjøtt hersker forestillingen om at melkeprodukter øker kreftrisikoen. Imidlertid viser det seg at hvis man ser nærmere på studiene, finner man at det bare er magre melkeprodukter som øker risikoen for eggstokk- og prostatakreft. På den annen side reduserer helmelk, yoghurt og ost risikoen for kreft. Når det er sagt, vil jeg nevne at rå, upasteuriserte melkeprodukter er det sunneste. Selv unngår jeg melk fordi den er så sterkt bearbeidet – i stedet bruker jeg kremfløte!”

Angående Lierre Keith’s hypotes om att vi blev jordbrukare pga farmakoloiska effekter av spannmål (läs mer här https://4health.se/blev-vi-jordbrukare-pga-kolhydratberoende) :

” alle karbohydrater – stivelse i likhet med sukker – er avhengighetsskapende, trolig i like stor grad som heroin. ”

“Brød og andre produkter lagd av korn, særlig de som inneholder gluten [hvete, spelt, bygg, rug, red. anm.], virker allergiframkallende på svært mange. Jeg unngår dem helt.”

Miljöargumenten och djurfoder:

“Den viktigste påstanden mot kjøtt i klimadebatten dreier seg om produksjonen av metangass fra kyr. Dette er imidlertid et sidesprang i debatten fordi nyere kjemiske analyser av atmosfæren ikke har vist målbare spor etter metan i atmosfæren. Dessuten er dyrehold hvor kyrne gresser naturlig, godt for jordsmonnet de beiter på og mye bedre for miljøet enn åkerbruk basert på å pløye jorden.”

“korn og soya endrer sammensetningen av fettsyrer i dyrene. Dette kan ha negative helsekonsekvenser for dyrehelsen og også for sammensetningen av fettsyrer i kroppsfettet. Jeg vil ikke anbefale å bruke soya som dyrefôr og unngår å spise dyr som er blitt alet opp på soya.”

Protein blir allt mer upphöjt som hälsosamt eftersom fett baktalats så länge och eftersom allt fler bevis framkommer om kolhydraternas sjukdomsframkallande effekt:

“fordi fett er blitt uglesett – på feil grunnlag – som årsak til hjertesykdom og fordi karbohydrater i senere tid er blitt vist å øke forekomsten av en rekke sykdommer, er protein i økende grad blitt framhevet som “sunt”. Men det er det ikke når det brukes som kroppens primære energikilde.
Det er absolutt heller ikke meningsfylt å bare spise deler av dyr og kaste resten. Det gjelder i særdeleshet når de delene som kastes – fett og innmat – faktisk er de næringsmessig mest verdifulle delene.”

Debatten om lågkolhydratkost är politisk, inte vetenskaplig:

“en politisk diskusjon om steinalderkosthold”…” “politisk” fordi debatten så visst ikke handler om vitenskap.”
“også svært vanskelig å komme i nærheten av dem som har ført oss på villspor i så lang tid med sine oppfatninger.”

Läs hela artikeln: http://www.matoghelse.no/artikler/2010/4/kontroversielle-barry-groves-50-aar-paa-lavkarbo/