Ursäkta för sitekrånglet under dagen. Vet att m¨nga försökt utan att komma in. Läs nu det spännande gluteninlägget 🙂
Search Results for: gluten
Hälsotester
Funderar du på vilket test som är rätt för dig?
En bra start för att hitta svaren kring din hälsa eller ohälsa får du genom att kombinera ett organic acids test (Näringsstatus) med ett avföringstest (Mage & Tarm/ GI map eller CSAP); eller med paketet Kropp/Näring/Tarm som innehåller ett organic acids test, ett avföringstest och ett test för tarmpermeabilitet (läckande tarm). GI map är ett känsligare test och hittar i regel mer än ett CSAP eller CDSA, därav kan det vara att föredra.
Har du magproblem i form av tex IBS rekommenderas ett GI map samt ett SIBO-test. Båda hittar du under Mage & Tarm.
Du kan boka 30 min rådgivning om du önskar vägledning kring tester.
Näringsstatus och kroppens funktioner – Organic acids (Organix)
Stress & binjureutmattning – Salivtest av hormonerna kortisol och DHEA
RBC – mineraler och toxiner inuti dina celler
Mage & Tarm – tarmflora, bakterier, jästsvamp, parasiter mm (GI map, CSAP / CDSA, SIBO)
Månadens populäraste – om träning, beroende av mjölkprodukter, nisse simonsson och nyttig sötning
- Populärast var de olika inläggen om superkort och intensiv träning, bl.a. baserat på BBCs inslag/ vetenskapens värld
https://4health.se/myter-om-traning-och-halsa-vetenskapens-varld
https://4health.se/angaende-det-har-med-3-minuters-traning-vad-behover-vi-for-traning-och-hur-mycket
https://4health.se/the-truth-about-exercise - På andra plats klippet med Nisse Simonsson
https://4health.se/nisse-simonsson-ger-kloka-rad-i-tv4 - Bra klipp om socker i våra kroppar
https://4health.se/3-minuter-om-socker-leptin-och-hur-kroppen-fungerar - Beroendeframkallande ämnen i mejeriprodukter och gluten
https://4health.se/opioida-peptider-anledningen-att-mjol-och-mejeriprodukter-ar-beroendeframkallande - Hur man sötar maten nyttigt
https://4health.se/sota-maten-nyttigt - Kan candida/svamp ge cancer?
https://4health.se/kan-candidasvamp-orsaka-cancer
Opioida peptider: anledningen att mjöl- och mejeriprodukter är beroendeframkallande
Nu kommer här ett spännande inlägg om hur kroppen fungerar vid olika sorters kost.
Opioida peptider (opioid peptides) är ämnen i kroppen som binder till opioidreceptorer i nervsystemet (framförallt hjärnan) och därmed fungerar som signalsubstanser i kroppen. Opiater, såsom morfin, imiterar de kroppsegna opiodpeptiderna, vilket kan ge en hint om hur opioidpeptider verkar.
Opiodpeptidernas funktioner berör känslor, smärtreglering, aptit mm. I allmänhet har de en rogivande effekt.
Opioidpeptiderna kan produceras av din kropp eller tas upp i mat som bara är delvis nedbruten av matsmältningssystemet. Exempel på kroppsegna opioidpeptider är endorfiner, som också kallas för kroppseget morfin. Endorfiner stimuleras bl.a. av smärta och träning.
Opiodipeptider som intas via maten kommer i synnerhet från gluten (mjölmat) och mejeriprodukter. De man känner till är Glutenexorfin (Gluten exorphin) och gliadorfin/gluteomorfin (Gliadorphin) från mjöl, Kasomorfin (Casomorphin) från mjölk samt rubiskolin (Rubiscolin) från spenat.
Gemensamt för opioidpeptider från maten är att de är lätt beroendeframkallande eftersom de ger en opiateffekt i kroppen, och att de går ut i blodet när vi äter proteiner som vi inte är så bra på att bryta ner. Det är därför troligt att olika människor bildar olika mycket opioidpeptider vid matsmältningen, beroende på vilka anlag vi har för att bryta ner så ”nya” födoämnen som mjölk och spannmål (ur ett evolutionärt perspektiv). Därmed reagerar vi också olika på t.ex. mjölkprodukter. Många personer med ett sockerberoende är också väldigt känsliga för mjölkprotein, och triggar igång lika väl på det som på sött. Av erfarenhet via kostrådgivning med olika människor som triggar på mjölkprotein, så kan känsliga personer också få en reaktion i form av svullna händer och fötter vid intag av mjölkprotein.
Glutenexorfin bildas när kroppen bryter ner gluten, dvs. protein i spannmål. Innan kroppen hunnit bryta ner det vidare läcker det från tarmen till blodomloppet och binder till slut till de receptorer där också endorfin och morfin kan utöva sin effekt.
Gliadorfin eller gluteomorfin bildas vid kroppens nedbrytning av gliadinkomponenten i glutenproteinet. Det finns indikationer på att både glutenexorfin och gliadorfin är inblandade i uppkomsten av autism. Eller snarare att personer med autism har ett större läckage av dessa opioidpeptider från tarmen. Bevisen är dock svaga. Men av egen erfarenhet så kan det kan vara en god idé att testa att utesluta både gluten och mejeriprodukter hos personer med olika så kallade neuropsykiatriska funktionsnedsättningar (ADHD, autism, tourette, aspergers etc).
Kasomorfiner bildas när kroppen försöker bryta ner mjölkproteinet kasein (komjölk) och ger samma effekter som opioidpeptiderna från gluten.
Rubiskolin från spenat är ännu ganska outforskat.
Så om inte av andra anledningar, så åtminstone ur ett opioidpeptid-perspektiv: ta det lugnt med icke-evolutionär kost som spannmål och mejeriprodukter, dvs. undvik särskilt om du lätt överäter, har ett sockerberoende, eller om du eller dina barn har koncentrationssvårigheter eller NPF.
Vete ger leverskador – ny forskning
De senaste åren har man utvecklat spannmål för att få större skördar, proteinrikare (dvs glutenrikare) vete osv. Genetiskt modifierat vete, GMO-vete, innehåller en enzymhämmare som misstänks innebära att när vetet konsumeras ger det allvarliga leverskador.
Enzymhämmaren i vetet kan angripa ett enzym som medverkar i produktionen av glykogen vilket i sin tur reglerar blodsockerhalten.
En beståndsdel i vetet med avsikten att ”släcka” vissa gener i vetet, släcker även kan gener i människan.
Liknande forskning har presenterats tidigare, men det ledde till smutskastning och nedtystning av forskarna från industrins sida.
http://newsvoice.se/2012/09/13/ny-forskning-genmodifierat-vete-kan-ge-allvarliga-leverskador/
Barn utan välling
Att vi ger barn välling kan vara bland det värsta vi utsätter dem för.Inte så lätt att veta alltid, men några argument är:
- gluten som skadar tarmen (även om man inte är glutenintolerant. Läs gärna boken Brödberoende av William Davis)
- snabba kolhydrater som banar väg för både sockerberoende och sjukdomar
- fullkorn (fullkornsvälling) skadar en outvecklad tarm, dvs barns tarmar (det är skillnad på fibrer och fibrer. Mjuka fibrer är snälla och finns i grönsaker mm, hårda fibrer som finns i skal/fullkorn är inte så snälla mot ömtåliga tarmar)
- tillsatser och högt förädlade/processade ingredienser som maltodextrin, syntetiska vitaminer mm
Tips: Ge istället bröstmjölk och riktig mat.
Här kan du dessutom läsa om en frisk och pigg 1-åring som inte fått en droppe välling: http://www.kostdoktorn.se/klara-firar-1-ar/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=klara-firar-1-ar
Vad säger våra vanligaste allergier/ intoleranser om vad vi borde äta
Intolerans mot laktos (mjölksocker), gluten (spannmålsprotein) och soja är mycket vanligt. Vad säger det om vad vi är gjorda för att äta?
I norra Europa blev vi bofasta för ca 200 generationer sen (eller 4-5000 år sen). Då började vi odla spannmål och hålla boskap. 200 generationer är mycket kort tid ur ett evolutionsperspektiv och vi hinner inte anpassa oss till särskilt mycket på den tiden. Som en respons på att vi äter mat vi inte är anpassade för får vi diabetes, karies och … just det, allergi/intolerans.
Laktos- soja- och glutenintolerans ska ju inte beblandas med allergi. Vid glutenintolerans ger sig kroppens immunförsvar på tarmslemhinnan och börjar bryta ner denna eftersom kroppen uppfattar gluten som ett gift. Det är alltså en autoimmun sjukdom, inte en allergi. Immunförsvaret försöker eliminera “giftet” genom att förstöra tarmslemhinnan. Men väldigt många av oss som inte har uttalad glutenintolerans är överkänsliga på något sätt. Blandade bekymmer, allt från magproblem till migrän, kan ha en koppling till gluten. Vete och gluten är ju vetets frö nermalet. Och alla fröer innehåller olika sorters gifter för att skydda växtens “avkomma” från att bli uppäten innan den hunnit fortplanta sig. Blandar man och äter lite solrosfrön eller lite pumpafrön är det inte hela världen, men i den mängd vi får i oss frö och frögifter genom att konsumera mjölprodukter (bröd, pasta etc) mår ingen bra.
Vid laktosintolerans saknas det enzym (laktas) som bryter ner mjölksocker (laktos) till sina beståndsdelar glukos och galaktos. Dessutom finns det mjölkproteinallergi och det finns också problem som kan förvärras av mjölkprotein (ADHD verkar tex ha en sådan koppling).
Ett vanligt missförstånd kring laktos, är att laktosfri mjölk verkligen är fri från mjölksocker. Laktosfri mjölk är förbearbetad så att laktoset är nedbrutet till sina beståndsdelar glukos och galaktos, dvs. ännu snabbare sockerarter.
En indikation på att det är evolutionen som inte hunnit anpassa oss till gluten är att glutenintolerans är mindre vanligt i Mellanöstern än i Norden. I Mellanöstern har man brukat jorden ungefär dubbelt så länge som i norra Europa.
En motsvarande indikation när det gäller mjölksocker är att vi är bättre anpassade till att bryta ner laktos i Norden än på sydligare breddgrader. I Norden har det varit en överlevnadsfördel att även i vuxen ålder ha kvar enzymet laktas som bryter ner mjölksockret. Mjölk räddade oss genom perioder med köld, dålig växtlighet och undernäring, då den både gav oss energi, vitaminer, mineraler, protein och fett.
Vad gäller soja så är det inte heller något vi ätit under evolutionen. Hos sojaallergiker reagerar kroppens immunsystem mot proteinerna i sojan.
Sojabönan innehåller dessutom relativt mycket fytoöstrogen, dvs kvinnligt könshormon i växtform, vilket verkar ställa till det i kroppen. Man tror att fytoöstrogener är delvis ansvariga för att små tjejer (barn) allt oftare hamnar i puberteten.
Och framställningen av olika sojaprodukter ska vi ju inte tala om. Man extraherar sojaprotein med mycket tveksamma ämnen (hexan, s k extraktionsbensin) som högst finns kvar i någon mängd i slutprodukten, men inte måste deklareras på innehållsförteckningen. Sojan kan dessutom påverka sköldkörtelns funktion (den som utsöndar hormoner som bl.a. påverkar ämnesomsättningen) och sojabönan innehåller liksom andra fröer och böner myket fytinsyra som hindrar upptaget av mineraler.
Jag tycker att det är väldigt konstigt och lite intressant att soja fått en hälsostämpel. I mina ögon är det motsatsen. Läs gärna även innehållsförteckningen på olika sojaprodukter i affären. Brukar vara tillsatsspäckat till tusen.
Så vad tror ni, är vi verkligen gjorda för att äta sån här mat?
Mjukare motstånd mot LCHF
En helsida om LCHF i tidningen City idag (se bild)
Mest positivt, men Charlotte Erlanson-Albertsson inkallad som expertmotståndare. Jag måste säga att motståndet låter allt mjukare för varje gång. Det är det vanliga om att fett skulle vara farligt för kärlen, vilket välgjorda studier motbevisat (läs gärna även uttalandet från hjärtkirurgen som finns i ett inlägg från förra veckan). Saxar lite ur det som Charlotte säger (alltså motståndet):
“Det är en väldigt effektiv diet”…
“Hos vissa sker också en höjd ämnesomsättning”…
“En del mår mycket bra och det kan bero på att de har problem med sockersug, som de nu slipper. Vissa kan också vara känsliga för gluten, som finns i vete och kan ge inflammation i tarmen. -Men jag tycker att man kan dra ner på kolhydrater och äta sunt utan att ha en sådan extrem kost som LCHF.”…
Roligt, jag instämmer i ovan citat. Det enda som förvirrar mig är att hennes största kritik är att det skulle vara för lite grönsaker och bär etc när man äter LCHF. Jag klassar det jag äter som LCHF (försöker ligga så nära en paleolitisk kost jag kan). Personligen så äter jag betydligt mycket mer grönsaker och dyl än de flesta jag känner. Det är ju mina tillbehör istället för pasta eller pulvermos…
Frozen cheesecake
Så här inför helgen kommer här ett recept på en lite nyttigare cheesecake – som vanligt glutenfri och sockerfri!
50-100 g mandel eller mandelflarn/mandelspån
En nypa salt
3 ägg
ca 3 msk honung eller lite stevia
1 vaniljstång eller lite äkta vaniljpulver
200 g färskost (t.ex. philadelphia)
3 dl vispgrädde
1 citron (och/eller citronmeliss)
Ev. bär, tex hallon
Krossa mandel (enklast i mixer), blanda med en nypa salt och lägg nötkrosset i botten i en form med löstagbar botten
Riv skal av citron och pressa ur saften i en liten skål (eller finhacka en del av citronmelissen)
Dela äggen
Lägg äggulorna i en skål och äggvitorna i en bunke
Vispa äggvitorna till ett fast skum
Tillsätt honung och vaniljpulver/ skrapet av vaniljstången till äggulorna
Vispa ihop äggularöran blanda ner färskosten
Vispa grädden i en egen skål
Rör ner den vispade grädden i äggulorna
Blanda ner citronmeliss hacket eller lite rivet citronskal och citronsaft i smeten (spara minst hälften av skalet)
Vänd försiktigt ner äggviteskummet
Häll smeten i formen
Använd citronmeliss eller citronskal som dekoration
Ställ i frysen i ca 5 timmar
Ta ut kakan 15-20 minuter före servering.
Kan med fördel serveras med varma hallon eller andra bär
Lågkolhydratkost på lång sikt
Appropå att man tycker att det saknas långa studier på lowcarb / LCHF: Förutom det faktum att evolutionens miljontas år borde vara bevis nog, så hittade jag via Annika Dahlqvist en artikel om 74-åriga Barry Groves som ätit lågkolhydratkost (“lavkarbo”) i 50 år. Och han ser verkligen ut att må bättre än de flesta i hans ålder. Faktum är att genomsnittslivslängden är 78 år för män (i Sverige, 75 år i UK och USA), men Barry ser ut att hålla betydligt längre än så.
En intervju med Barry Groves gjordes i en norsk tidning. Länk till den långa artikeln hittar du längre ner, men jag har saxat och sammanfattat lite intressant innehåll nedan. Mina kortfattade sammanfattningar i fetstil och därunder saxat ur den norska texten:
Dagens kostråd förespråkar kolhydrater trots att det finns mänga bevis på att de ger insulinresistens och sjukdomar:
“- Dagens ernæringsråd er det absolutt motsatte av det kostholdet vi har utviklet oss med og følgelig er best tilpasset. Det er bare tre makronæringsstoffer: Karbohydrat, protein og fett. Bare to av disse er livsnødvendige, og karbohydrater er ikke et av dem. Likevel blir vi fortalt at vi bør basere alle måltider på karbohydrater. Det finnes massevis av holdepunkter for at karbohydrater er hovedårsaken til insulinresistens og dermed mange sykdommer.”
“- Karbohydrater er det eneste makronæringsstoffet som øker blodsukkeret, og derfor også insulinnivået. Den menneskelige organismen har flere hormoner som kan øke blodsukkeret i en krisesituasjon [adrenalin, noradrenalin, glukagon og veksthormon, fagred. anm.], men bare ett som kan redusere blodsukkernivået [insulin]. Dette er en indikasjon på at et høyt blodsukkernivå ikke kan ha vært et problem i vår evolusjonære fortid, noe som dernest betyr at karbohydratrike matvarer ikke var tilgjengelige.”
Matens innehåll av olika fettsyror (mättade och omättade) varierar med klimat. Det ostabila fleromättade fettet kan främja tillväxten av cancerceller [t.ex. om man intar stora mängder växtoljor, margariner etc]:
“Forholdet mellom de forskjellige fettsyrene i naturen er funnet å være avhengig av klimatiske forhold. For eksempel finnes det mest langkjedede flerumettede fettsyrer med lavt smeltepunkt i kaldtvannsfisk; mettede fettsyrer, som har langt høyere smeltepunkt, finnes i tropiske fettsorter som kokosfett og palmeolje. I naturen forekommer fett med blandinger av de ulike fettsyrene. Fett med en stor andel flerumettede fettsyrer er ustabilt ved høyere temperaturer, noe som gjør dem uegnet og giftige i varmblodige dyr.
“ulikhetene mellom de forskjellige fettypene er slående hvis man ser på deres virkninger på humane kreftceller. Flere studier har vist at mens enumettede fettsyrer beskytter og mettede fettsyrer er nøytrale, kan flerumettede fettsyrer både utløse og fremme veksten av kreft i tillegg til at det hemmer immunsystemet.”
Det finns inga bevis för att fiber är nödvändigt för hälsan. Fiber från vete kan t.o.m. skada tarmen:
” Før jordbruksrevolusjonen startet for 10 000 år siden, inntok våre forgjengere fiber fra frukt, grønnsaker, nøtter og urter, men ikke fra korn.”
“- Det finnes ingen holdepunkter for at inntak av plantefibre er nødvendig for god helse. I mange kulturer – masai, inuitt og andre – lever folk i god helse nesten uten å spise planter i det hele tatt. Når det er sagt, ser det ikke ut til at fiber fra frukt og grønnsaker har noen alvorlige helsevirkninger. Når det gjelder fiber fra hvete, dvs. kli, er det vist at det kan skade tarmslimhinnen og bl.a. øke risikoen for alvorlige tarmsykdommer som irritabel tykktarm og tykktarmskreft.”
Kanske har man kommit till slutsatsen att rött kött kan vara cancerframkallande för att det skyddande fettet skärs bort från köttet. Många bevis måste också ha bortsetts från:
“For å komme til konklusjonen at rødt kjøtt øker risikoen for tykk- og endetarmskreft, er det åpenbart at World Cancer Research Fund må ha utelatt mange studier som ikke viste noen økt risiko.”
“forfedrene til vår egen art og Homo sapiens spist rødt kjøtt siden tidenes morgen, mens kreft er en relativt ny sykdom. Konjugerte linolsyrer, kaprinsyre og laurinsyre, som alle finnes i animalsk fett, motvirker faktisk kreft. Det kan være et poeng at de holdepunktene man har funnet for at rødt kjøtt kan være forbundet med kreft, kommer fra USA – hvor folk skjærer bort fettet før de spiser det.”
“Under størstedelen av de siste to millioner årene har jorden opplevd en serie av istider. Med lange, kalde vintre og korte, kjølige sommere må våre forfedre ha spist relativt lite plantekost. Mest sannsynlig spiste de kjøtt eller var sultne …”
Det finns inga belägg för “5 om dagen” (frukt/grönsaker). Djur lever antingen på gräs eller kött, men de djur som är växtätare omvandlar kolhydraterna i gräs till fett i magen innan det upptas i djurets kropp:
“Tre studier publisert i dette århundret har sett nærmere på påstanden om «5 om dagen». Mens én av dem fant at to porsjoner i uka reduserte den relative forekomsten av hjertesykdom med 70 %, viste ingen av de andre noen effekter, og man fant liten eller ingen nytte av grønnsakinntaket når det gjaldt å motvirke kreft.”
“Noe vi bør være klar over, er at alle dyr i sitt naturlige habitat enten de lever på gress eller kjøtt, inntar mer enn 70 % av energiinntaket i form av mettet fett; resten er protein. Deres diett gir ingen karbohydrater i det hele tatt. Det er det samme for alle dyr, enten de beiter eller dreper dyr. Forklaringen er at karbohydratene i gress konverteres til fett i beitedyrenes mage, og det er fett som opptas i dyrenes kropp. Ulike menneskekulturer setter også fett over andre makronæringsstoffer. Det er bare oss som spiser “sunt”, som er kronisk syke.”
[om rotfrukten kassava /maniok] “Det er en uegnet matvare for mennesker ikke bare fordi den inneholder så mye stivelse, men også fordi den inneholder svært lite protein, fett og av mange vitaminer. Kassava kan også være giftig om den ikke kokes nok.”
” En nylig publisert undersøkelse fant signifikant hjernesvinn blant strenge vegetarianere.”
Angående debatten om mejeriprodukter så har bara magra mjölkprodukter har visat sig sjukdomsframkallande:
“- I likhet med rødt kjøtt hersker forestillingen om at melkeprodukter øker kreftrisikoen. Imidlertid viser det seg at hvis man ser nærmere på studiene, finner man at det bare er magre melkeprodukter som øker risikoen for eggstokk- og prostatakreft. På den annen side reduserer helmelk, yoghurt og ost risikoen for kreft. Når det er sagt, vil jeg nevne at rå, upasteuriserte melkeprodukter er det sunneste. Selv unngår jeg melk fordi den er så sterkt bearbeidet – i stedet bruker jeg kremfløte!”
Angående Lierre Keith’s hypotes om att vi blev jordbrukare pga farmakoloiska effekter av spannmål (läs mer här https://4health.se/blev-vi-jordbrukare-pga-kolhydratberoende) :
” alle karbohydrater – stivelse i likhet med sukker – er avhengighetsskapende, trolig i like stor grad som heroin. ”
“Brød og andre produkter lagd av korn, særlig de som inneholder gluten [hvete, spelt, bygg, rug, red. anm.], virker allergiframkallende på svært mange. Jeg unngår dem helt.”
Miljöargumenten och djurfoder:
“Den viktigste påstanden mot kjøtt i klimadebatten dreier seg om produksjonen av metangass fra kyr. Dette er imidlertid et sidesprang i debatten fordi nyere kjemiske analyser av atmosfæren ikke har vist målbare spor etter metan i atmosfæren. Dessuten er dyrehold hvor kyrne gresser naturlig, godt for jordsmonnet de beiter på og mye bedre for miljøet enn åkerbruk basert på å pløye jorden.”
“korn og soya endrer sammensetningen av fettsyrer i dyrene. Dette kan ha negative helsekonsekvenser for dyrehelsen og også for sammensetningen av fettsyrer i kroppsfettet. Jeg vil ikke anbefale å bruke soya som dyrefôr og unngår å spise dyr som er blitt alet opp på soya.”
Protein blir allt mer upphöjt som hälsosamt eftersom fett baktalats så länge och eftersom allt fler bevis framkommer om kolhydraternas sjukdomsframkallande effekt:
“fordi fett er blitt uglesett – på feil grunnlag – som årsak til hjertesykdom og fordi karbohydrater i senere tid er blitt vist å øke forekomsten av en rekke sykdommer, er protein i økende grad blitt framhevet som “sunt”. Men det er det ikke når det brukes som kroppens primære energikilde.
Det er absolutt heller ikke meningsfylt å bare spise deler av dyr og kaste resten. Det gjelder i særdeleshet når de delene som kastes – fett og innmat – faktisk er de næringsmessig mest verdifulle delene.”
Debatten om lågkolhydratkost är politisk, inte vetenskaplig:
“en politisk diskusjon om steinalderkosthold”…” “politisk” fordi debatten så visst ikke handler om vitenskap.”
“også svært vanskelig å komme i nærheten av dem som har ført oss på villspor i så lang tid med sine oppfatninger.”
Läs hela artikeln: http://www.matoghelse.no/artikler/2010/4/kontroversielle-barry-groves-50-aar-paa-lavkarbo/
Senaste kommentarer